Den riktige sammensetningen av utgangsmaterialet avgjør hastigheten på forråtnelsesprosessen og kvaliteten på komposten. Dess bedre blanding av «grønne» surstoffholdige og «brun» karbonholdige planterester, dess bedre blir komposten og dens gjødselkraft.

Tips: La det aldri hope seg opp med like materialrester.

«Grønne» planterester

braunereste«Grønne» planterester inneholder relativt mye nitrogen (N). Komposteringsgods er for eksempel pryd- og nyttplanter, visne blomster og nedfallsfrukt. Kjøkkenrester som kaffe- og tegrut med filter og pose. Gamle matvarer som melk, brød, eggeskall, usprøytede appelsinskall, bananskall.

 

Tips: Ha alltid et møkkagreip stående ved kompostsiloen, slik at du kan blande inn det biologiske avfallet fra kjøkkenet med det samme.

«Brune» planterester

braunereste«Brune» planterester leverer karbon (K) til komposten. Utgangsmaterialet er opphakket avskjær fra trør, hekker og busker. Før opphakkingen bør grenmaterialet samlet inn atskilt fra svake planterester.

 

Tips: Ha alltid et møkkagreip stående ved kompostsiloen, slik at du kan blande inn det biologiske avfallet fra kjøkkenet med det samme.

Forholdet mellom karbon-nitrogen

Materiale C : N
Papir 1000 : 1
Sagflis 500 : 1
Strå 100 : 1
Kjøkkenrester 25 : 1
Grønnsaksrester 500 : 1
Bøkeløv 60 : 1
Møkk 15 : 1
Gressavfall 12 : 1

C : N-forholdet
Forholdet mellom karbon (K) og nitrogen (N) er viktig for forråtnelsesprosessen. Utgangsforholdet skal være ca. 20-30 : 1. Karbonet blir brutt ned under komposteringen. Ferdig kompost har et C : N-forhold på ca. 15 – 1.

Hvor skal man gjøre av løvet?

laubIdeelt sett blir løv tatt opp fra hagen med en løvsugende VIKIN gressklipper. Med dobbelt nytte: Plenen blir klippet, og løvet blir sugd opp. I fangkurven ligger så blandingen klar, og kan plasseres på beter eller komposteres. En annen mulighet er å rake opp løvet, hakke det opp og blande det med gressavfall.