Den riktige sammensetningen av utgangsmaterialet avgjør hastigheten på forråtnelsesprosessen og kvaliteten på komposten. Dess bedre blanding av «grønne» surstoffholdige og «brun» karbonholdige planterester, dess bedre blir komposten og dens gjødselkraft.
Tips: La det aldri hope seg opp med like materialrester.
«Grønne» planterester
«Grønne» planterester inneholder relativt mye nitrogen (N). Komposteringsgods er for eksempel pryd- og nyttplanter, visne blomster og nedfallsfrukt. Kjøkkenrester som kaffe- og tegrut med filter og pose. Gamle matvarer som melk, brød, eggeskall, usprøytede appelsinskall, bananskall.
«Brune» planterester
«Brune» planterester leverer karbon (K) til komposten. Utgangsmaterialet er opphakket avskjær fra trør, hekker og busker. Før opphakkingen bør grenmaterialet samlet inn atskilt fra svake planterester.
Forholdet mellom karbon-nitrogen
| Materiale | C : N |
| Papir | 1000 : 1 |
| Sagflis | 500 : 1 |
| Strå | 100 : 1 |
| Kjøkkenrester | 25 : 1 |
| Grønnsaksrester | 500 : 1 |
| Bøkeløv | 60 : 1 |
| Møkk | 15 : 1 |
| Gressavfall | 12 : 1 |
C : N-forholdet
Forholdet mellom karbon (K) og nitrogen (N) er viktig for forråtnelsesprosessen. Utgangsforholdet skal være ca. 20-30 : 1. Karbonet blir brutt ned under komposteringen. Ferdig kompost har et C : N-forhold på ca. 15 – 1.
Hvor skal man gjøre av løvet?
Ideelt sett blir løv tatt opp fra hagen med en løvsugende VIKIN gressklipper. Med dobbelt nytte: Plenen blir klippet, og løvet blir sugd opp. I fangkurven ligger så blandingen klar, og kan plasseres på beter eller komposteres. En annen mulighet er å rake opp løvet, hakke det opp og blande det med gressavfall.